En kropp som ikke passer.

Nå begynner det å gå mot vår og lysere tider. Det betyr for så mange en god unnskyldning for å kjøpe nye klær.Det samme gjelder meg. Problemet er bare at jeg ikke har en kropp som passer. Da mener jeg ikke at jeg er fortvilet over at jeg ikke greier å bruke S eller M, men at min fasong er en utfordring når det gjelder kleskjøp.

Problem 1 er at jeg er liten. Rager bare 155 cm over bakken. Foreldrene mine var sparsom på cm da de laget meg. Og siden jeg ikke har planer å få forlenget beina mine, så er dette noe jeg må leve med. Bruker bukser som er 32 tommer som er en ganske normal størrelse. Ikke akkurat pygme størrelse på beina, bare en utrolig kort overkropp. Problemet med høyden kommer når jeg skal kjøpe bukser i standard størrelse. En bukse i min størrelse blir somregel 20 cm for lange i beina. Selv bukser i XS er for lange i beina. (skulle nesten tro at de som lager klærne tror at det er normalt for en på 180 cm å bruke størrelse S i bukse og lager benlengden derretter). Og når en prøver å legge opp beina, mister buksen helt fasongen. Derfor blir det omtrent bare jeans på meg fordi de får du i ulike livvidde og beinlengder. Kjedelig, men nødvendig.
Den korte overkroppen er også ett problem. Mange topper får helt feil proposisjoner. Spesielt når jeg må opp i størrelse for å få plass til puppene.

Problem 2 kommer nemlig av dette. Puppestørrelsen min. Ene søskenebarnet mitt sier at grunnen til at hun har små pupper, er at jeg har fått puppene til hele slekta. Jeg er blant de heldige som både har store og struttende pupper, helt naturlig. Med en 75 F har jeg ofte problemer med å finne BH som passer. Også når det gjelder klær til overkroppen har jeg store problemer. Ting som passer i livet får jeg ikke over puppene. Liker skjorter, blusser og formsydde jakker. Bare at det blir katastrofalt på meg. Spesielt problemer har jeg når jeg skal kjøpe jakker. Jeg er liten, og jakker jeg greier å få igjen over min ruvende barm, er som regel alt for stor ellers. Med skuldre som henger ned mot albuen og en lengde og vidde som jeg ellers drukner i ser jeg ikke særlig lekker ut om vinteren.

Problem 3 blir en kombinasjon av en litt stor sprettrumpe, (Her er ingen behov for brasiliansk rumpeløft) og en litt for stor mage. På grunn av stor sprettrumpe, som jeg ellers er kjempefonøyd med, har jeg innsving i ryggen. Og en mage som stikker ut og er rund gir problemer i fronten. (Og det er ikke slik at jeg kan slanke den bort, for den har jeg hatt selv da jeg hadde en BMI på 17 hadde jeg en liten rund mage) Så klærne blir slappe i ryggen og strammer over magen. Spesielt problem er dette når jeg går i jeans. Tenk stor glipp bak og bilring freme.

Problem 4 har jeg arvet etter faren min. Velldreide bein med lekkre formfulle legger. Som jeg selv synes ser helt fantastiske ut. Bare at de ikke får plass i de fleste støvletter på markedet. Har spart meg masse penger på at jeg ikke kan bruke alle de lekkre støvlettene på markedet. Og når det gjelder skinny jeans som er så inn for tiden, kan jeg ikke bruke disse mer en ett par timer før blodomløpet i leggene slutter å fungere.

Så hva blir løsningen i en verden hvor klærne blir laget og vist på mennesker som er nesten en halvmeter høyere en meg og ikke har former? Til tross for at jeg har idealet med timeglass, og noen av mine kamerater sier jeg har den mest sexy kroppen de vet om. Så er klær et problem.

Ser faktisk best ut naken. Ingenting som strammer, henger eller bulker. Når jeg ser på kroppen min helt au naturale er jeg kjempe fornøyd. Det er bare at klærne ikke passer. Så får håpe på en mote som blir inspirert av andre timeglass skjønnheter der ute.