Plutselig
skal to husholdninger bli til en. Etter å ha hatt tidvis panikk ved
tanken på å flytte sammen med noen, har jeg nå gått over til å glede
meg. Grunnen til panikken er at jeg har bod alene i ca 10 år, og har
opparbeidet meg ett helt arsenal av singel nykker.
Merkelig
nok har jeg funnet ut at egentid er oppskrytt. Begynner å kjede meg
mens jeg venter på at min kjære skal komme ”hjem”. Ganske morsomt
egentlig siden jeg vanligvis elsker å bruke tiden på bare meg selv.
Etter
at jeg kom over alle katastrofe tankene mine. De om at han kom til å
bli lei av meg, eller ikke holde ut mine litt små sære vaner. Så kan jeg
nesten ikke vente til vi setter nøkkelen i en leilighet vi kan kalle
vårt felles hjem.
Kan
nesten ikke vente til å gjøre det hjemmekoselig for oss. Heldigvis har
han ingenting imot duftlys samlingen min. Dessuten blir det bedre når vi
kan bruke hans store TV, slik at han slipper å se nyhetene på det lille
nurket mitt. Skal også bli herlig å lage middag sammen uten at han
knurrer over tilstanden på stekepannene mine.
Blir
spennende å finne ut hvilken stil vi skal ha, når det blir en salig
blanding av drage ting, smykker, middelalder krigsbilde og en hel haug
jente stash.
