I et par måneder nå har jeg vært i en annen verden av lykkerus og dopamin rush. Konsentrasjonen har vært faretruende lav, evnen til å føre en samtale uten å pensle den inn på min utkårede har vært helt umulig og jeg har til tider vært i ufordragelig godt humør. Synes det nesten er ufattelig at folk har greid å være i nærheten av meg den siste tiden.
Og det er grunnen til at jeg ikke har hatt tid til blogging.
