Februar favoritter

Nå begynner det virkelig å gå mot lysere tider. Februar er over og Mars er her. Dermed er det på tide å fortelle om de tingene jeg har likt i Februar. 

Av sminke har det ikke blitt brukt mye siden jeg har vært syk mye av måneden, og dermed ikke orket å være kreativ på området. Isteden har jeg holdt meg mye til en kombinasjon av tre farger fra Makeupstore.

Muffin var første fargen jeg kjøpte av merket, og dette er faktisk min andre av typen. Brukte opp den første tidlig i vinter. Denne fargen er fin som highlight eller som en farge alene på øyenlokket for å bare bringe lys til øynene. Den ligger konstant sammen med min daglige sminke, og der blir den værende.

Velvet var andre fargen jeg kjøpte. Den er en perfekt Taupe som kan brukes båre til smoky eyes, eller bare i ytterkanten av øyekroken for å gi dybde til øynene. Denne er lett å bygge opp eller tone ned. Bruker denne alene også får en enkel lock. Et must for hverdags sminken.

For å tilføre litt mer farge har jeg brukt NOX som er en rosa med litt gull shimmer. Elsker denne fargen. Ikke bare på øynene, men også som en blush. Det gir en fin helhet til ansiktet når øyenskyggen og blushen passer sammen. Også greit når en er på farten med et produkt som kan brukes til to ting. 

Når det gjelder neglelakk er det definitivt O:P:I sin  Bogota blackberry som har vært favoritten. 

Herlig klassisk noe vampette rød. Har dessverre ikke fått brukt den så mye som jeg har ønsket grunnet jobben. Hadde det ikke vært for den ville neglene mine være pent røde hele tiden. 

Andre mat favoritter denne måneden har vært av varierende slag, noe sunt og noe mindre sunt. Først og fremst har det vært appelsiner. 

Saftige søte og full av god samvittighet. Spesielt Cevita appelsiner er en spesiell favoritt. Spiser masse av disse og det er nesten ikke en gang jeg er i butikken hvor jeg ikke tar med noen av disse hjem.

Grunnet sykdom har jeg funnet ut at jeg har måtte unne meg litt ekstra kos. Valget har da falt på Mini cupcakes fra bakehuset. Gant disse i butikken her om dagen og de er så gode. Fordelen er også at disse er små slik at kvalmhetsfaktoren nås. Disse en kopp kaffe og en god bok. Hverdags luksus som gjøre en sykedag på sofaen litt bedre.Finnes i to typer sjokolade og jordbær, greier ikke å finne ut hvilken jeg liker best. 

Av diverse ting jeg har likt spesielt mye er lydbøker som har latt meg slappe totalt av når helsa ikke har holdt. Fant sesong to av  Face of på Sidereel. Dette er en av favorittene mine blant reality og konkurranse show. Blir helt fasinert over hvor kreativ og talentfull de er. 

Vet FEM har sendt en av sesongene, men jeg vet ikke om de har sendt begge enda. Håper imidlertid de blir å lage flere sesonger.

Og en ting jeg ikke har likt denne måneden er å ha vært syk. Så nå skal jeg pleie mitt legeme i håp om å snart bli bedre. 

Ønsker meg Netflix

Jeg er svært glad i å se på TV serier. Ofte foretrekker jeg det fremfor filmer, fordi en serie kan du se enten en episode av, eller ha maraton. En får bedre tid til å bli kjent med personene og plottene er ofte mer komplisert. Og det finnes så bange bra serier der ute. 

Eneste problemet er at vi bor i bakevja som kalles Norge. Her kommer seriene mye senere ut en ellers, utvalget er ikke så stort og vi ligger milevis bak resten av verden. Hørte at neste sesong av Game of Thrones ikke kommer ut før i 2014 her i landet. (katasrtrofalt). Ikke det at jeg får muligheten til å se serien på norsk tv. Sendetidene er helt horrible. NRK tror vist at det bare er nerder som bor i foreldrenes kjeller og sover hele dagen som ønsker å se serien. Secret Cirkle har enda ikke kommet til landet. 

Som turnus arbeider er det dessuten umulig å følge med på serier om en ikke har Get eller lignende slik at en kan ta opp episoder. Noe jeg ikke hat, eller har råd til. Dessuten har de ikke det tilbudet jeg er ute etter. 

Får se hva familiens to data genier kan komme fram til. Har dent ballen over til dem som vet bedre en meg. Ellers må jeg være kreativ å finne en måte å lure Netflix på. Vet det er mulig å få det i Norge via omveier. Holder dere oppdatert. 

Syk.

Den siste uken har jeg vært syk. En stri forkjølelse sank nedover og satte seg i lungene. 

Du vei du burde komme deg til legen når dine pasienter begynner å synes synd på deg. Detter ev av de sykeste syke vi har. Det sier litt. Så tuslet til legen og kom ut med et arsenal av medisiner. Og et stort håp om at dette skulle bli kortvarig.

For å si det sånn når lungene har fått fobi mot luft og kroppen skriker etter luft, har en ett stort problem. I tillegg holdt jeg på å hoste opp lungene med jevne mellomrom. Cosylan lindret litt men ikke mye.

Ble noen dager på sofaen med House MD maraton, Kindle og PC. Og en katt som så ut til å elske å ha meg hjemme masse. Takket være Kleenex balsam er nesen enda ganske hel. Husarbeid fikk stå, (huset ser ille ut) og kosedressen ble velbrukt. Fire dager med avslapping ble det på meg. Så var det tilbake på jobb.

Ikke en god ide. Har hveset og hostet meg gjennom en helgevakt. Ingen var særlig happy for å ha meg på jobb. Lite folk på og en sykepleier som ikke greier å yte 100% går utover de andre. Dessverre jeg beklager...
I tillegg til at jeg var syk kom bivirkningen til antibiotikaen snikende. Hadde øresus som durte som en middels flymotor i hodet mitt, munnen smakte som noe ekkelt gammelt rustent metall og magen protesterte bare jeg tenkte på mat. Det hele ente med at en av legene jeg jobber med kommanderte meg til å kontakte legen min for å få en ny sykemelding. Får ikke vise meg på jobb en stund.

Så nå når jeg går inn i min andre uke som syk, håper jeg å få sykemelding slik at jeg kan reise hjem til familien for å få god pleie.

Dyrebare dyr.

For alle som kjenner meg er det en kjent ting at jeg elsker dyr. Og viser respekt for alt levende, uten å være militant vegetarianer av den grunn.

Helt siden barndommen har jeg lært at dyr har følelser og behov slik vi mennesker har. Ikke helt på samme måten, men de kan føle smerte, glede og skuffelse som oss. Og ikke minst kjærlighet. Dyr er loyale, mer en mennesker.

Fostret opp i ett hjem med kjæledyr og i en bygd hvor mange hadde dyr av ulike slag. Har jeg blitt vant til å ommgås de fleste dyr. Ikke engang da jeg som 10 åring fikk en slange hengt rundt halsen, vek jeg unna. Nei jeg var heller lykkelig over å få denne opplevelsen av nærhet til et for meg ukjent dyr. Og da jeg like etterpå fikk håndhilse på en liten apekatt var jeg i himmelen.

Denne kjærligheten har både gitt meg uendelige gleder, men også trøbbel. Var ikke store jenta da jeg kjeftet på en eldre mann i bygda som brukte å slå sine to hunder. To nydelige Samojeder. Når jeg var i nærheten av dem passet jeg på å ta meg tid til å vise dem omsorg, mange kosestunder gjorde at jeg kom forsent hjem. Og ja jeg hadde bedre kustus på dem en eieren.
Gikk en gang i strupen på en kammerat av meg, da han for morroskyld prøvde å skremme en hund med å slå etter den med et jernrør. Jeg så både rødt og svart og andre ubehagelige farger.

Av morsommere hendelser, har jeg hatt en sølvrev som kjeledyr en sommer. Den hadde rømt fra e farm, og opholdt seg i nærheten av hytta vår. Jeg fant snart ut at hun skulle hete Tussi. Det merkeligste av alt var at Tussi lærte å ly navnet sitt. Kanskje mest for at hun lærte seg at det betydde at vi hadde mat til henne. Hun virket spesielt glad i fiskekaker og røde gele hjerter. Og jeg delte gjærne gele hjertene med henne. Hun spiste fra hånden min. Så fårsiktig at det er helt utrolig at hun egentlig var ett vill dyr og ikke noen kjeledegge.

Vi hadde også hund da jeg var barn og oppover. Hun var verdens snilleste og i mine øyne søteste. Mot mine foreldres vilje lot jeg henne sove i sengen min. Hun var min beste venn og viktig for å lære meg som var minstebarnet omsorg for noen som var mindre. Å miste henne var et av mitt livs verste opplevelser. Hun ble gammel og hadde et godt langt liv.

De første kjæledyrene jeg husker i vår familie var to undulater. Desverre døde de mens jeg var veldig ung. Husker disse godt og var svært glade i dem.

Første kjeledyret som var mitt og ikke hele familiens, var en kanin. Ett lite vesen med kjempestor personlighet. Han bragte mye glede og latter inn i livet mitt. Desverre fik han kreft og måtte avlives. Jeg satt med han til det hele var over.
De som mener at gnagere ikke har personlighet tar helt feil. Vi hadde vårt eget språk. Han lærte å komme når han hørte navnet sitt. Han hadde sine måter å fortelle om han trengte oppmerksomhet, eller ville være i fre. Om han ville ut av buret kunne han gi beskjed, og om han hadde lyst på noe godt kastet han skåla i burveggen for å få min oppmerksomhet. Livet hans gikk med til kos, utforskning lek og banan spising.

Nå er det en katt som er hoved personligheten i mitt liv. Har skrevet en del om henne her i bloggen, og ingen kan tvile på at jeg elsker henne.

Også dyr utenfor familien omfatter jeg med min kjærlighet. Og jeg er klar til å igjen kaste meg imellom om noen prøver å skade et uskyldig liv. De kan ikke snakke og si ifra. Men det kan heller ikke spedbarn. Det gir oss ikke rett til å skade dem. Tvert imot.

Ny kjærlighet (sminke)

Enda ett merke det omtrent er umulig å få taki i Norge. Som om det er noe nytt. Denne gangen er det Inglot det er snakk om.

Under en kveldstur på Yumbo senteret i Playa del Inglese så jeg tilfeldig inn døren på ett parfymeri som het KIM og det første som møtte øynene mine var sorte montere med merket Inglot.

Siden jeg liker å følge med på det som rører seg i verdenen av sminkegale, hadde jeg fått med meg at dette merket er sammenlignbart med MAC. Det var ikke spørsmål. Jeg måtte se nærmere på dette.

Snakk pm utvalg av nydelige farger. Sorry MAC men her er dere slått. Kvaliteten og pigmenteringen er også fantastisk. Øyenskygger, leppestifter, neglelakker og ett godt utvalg av farger til ansikt. Kunne uten problemer brukt ca 1 mill der inne. Desverre finnes ikke slike summer på kontoen min, så jeg måtte beherske meg. Uansett, noen utvalgte produkter fikk bli med hjem. O lykke.

Første gang jeg var innom fikk jeg hjelp til å plukke ut fire farger til en pallett. Disse ville jeg kanskje ikke valgt på egen hånd, men elsker resultatet.

Øverst til venstre er det en ferskenfarget highlight. Denne er ikke kraftig pigmentert, men gir et fint hint av farge som ikke blir for voldsomt til å markere øyenbryns benet.
Øverst til høyre er en lys grå farge. Dette var det nærmeste jeg kom en sann grå uten hint av andre farger. Siden den er en slik farge, kan den uten problemer kombineres med alle mulige andre farger.
Nederst til venstre er en av mine nye favoritt farger. En matt lilla som heller litt mot blått. Minner om himmelen rett før det blir helt mørkt. Den har i likhet med alle fargene i denne palletten litt glitter.
Nederst til høyre, og sist men ikke minst en mørk grå farge. Denne har shimmer og gir en mørk sølv effekt. Ønsket meg denne fordi jeg ville lage smoky effekt uten å bruke sort.

Hadde lyst på en pallet til og bestemte meg for å plukke ut fargene på egen hånd denne gangen. Og siden jeg med mine grågrønne øyne har blitt anbefalt denne typen farger, så valgte jeg av den rød lilla farge familien.

Øverst til venstre en rosalilla, litt for rosa til å kunne bli kalt lavendel. Dennehar en litt perleaktig finish  og er bare helt nydelig.
Øverst til høyre er palettens mørkeste farge. En rødlilla nærmest plummefarget med perle effekt, Minner om MAC scetsh bare finere. Dette er fargen jeg bygget palletten rundt.
Nederst til venstre er en mellom farget rødlilla. Også denne med perleeffekt.
Nederst til høyre En blanding mellom rødlilla og brun. Kan nesten kalde det en rust farge. Bortsett fra at den er litt kjøligere en rist, dom kan bli litt for varm for meg.

Svært fornøyd med hvordan disse fargene fremhever øynene mine.

En annen ting jeg liker med disse pallettene er at de er magnetisk og dermed kan stables. Lokket kan fjernes helt, slik at det ikke kommer iveien eller faller ned.

Valgte også å kjøpe en nude leppestift første kvelden. Her har jeg hatt problemer med å finne den rette fordi jeg må passe på at fargen ikke får meg til å se ut som ett lik. Fikk hjelp av en hjelpsom ansatt og kom frem til denne fargen. Nude med svakt rosa for å gi litt varme til leppene.

Denne kan det hende jeg må skaffe flere av når den blir tom. Liker å bruke denne typen farger når jeg har markerte øyne, men på grunn av blekheten min må jeg være forsiktig.

Kvaliteten på leppestiftene gjorde meg positivt overasket. De holdt godt til tross for at jeg ikke brukte lipliner under. Derfor ville jeg ha med et par til. Disse ble valgt ut på et litt mer eventyrlystent vis. Valget var vanskelig.

Er fornøyd med disse. Gir masse farger uten å bli helt crazy.

Neglelakk mani som jeg har ble tre valgt ut. Disse alle er fin å legge over andre for å lage nye effekter, Dermed har jeg økt mulighetene mine masse. 

Breaking the habit.

I fjor prøvde jeg meg på et såkalt prosjekt 10 pan. Som går ut på at man skal bruke opp 10 sminkeprodukt før en får lov til å kjøpe noe nytt. Fant fort ut at dette ikke passet meg. Det ble for mye fokus på å bruke opp ting istedenfor å nyte det en har. Merket at jeg ni sparte på de tingene jeg likte fordi jeg ikke kun erstatte dem, og irriterte meg over å bruke ting jeg egentlig ikke liker for å bli kvitt dem.
Derfor er den nye løsningen min å gi meg selv en tidsbegrenset periode hvor jeg ikke kan kjøpe sminke, med da unntak av nødvendige ting som mascara og sminkefjerner.

Før jeg gikk på dette hadde jeg en del sminkekjøp, som jeg kommer til å skrive om. Både fra Italia turen, og på Gran Canaria. Derfor blir det noen fler sminke haul her fremmover. Planlagt stopp er til juli, men kan gi meg selv spesial tillatelse, hvis jeg på reise får mulighet til å skaffe meg ting vi ikke får tak i her i landet.

Brrrrrrrr....

Vinter og kalt, etter min mening alt for kalt. Selv om familien min i generasjoner har bodd her oppe i det kalde nord , har det desverre ikke foregått en mystisk gen mutasjon som gjør at jeg tåler kulden bra. Heller tvert i mot. Jeg hater å fryse.

Da jeg skulle gå på nattevakt i kveld, var det hutrende -12. I tillegg til vind. Gjett at jeg heller ville holde meg hjemme på sofaen, under pledd, med en god bok. Men ut måtte jeg. Heldigvis husket jeg barnelærdommen og kledde skikkelig på meg. Med boblebukse og det hele. Selv da var det kaldt.

Heldigvis er dette siste nattevakten min for denne omgangen. Ett par dager fri, hvor jeg ikke blir å forlate mitt lune rede. Skal handle på vei hjem i morgen tidlig, slik at jeg har alt jeg trenger de nærmeste dagene. Så blir det innekos, masse stearinlys, lesing og alt annet som er godt.

Den skremende døden.

Det eneste sikkre her i livet, er at vi alle skal dø. En tanke de fleste av oss fortrenger i det lengste. Vi lever i et samfunn hvor vi feirer livet og glemmer dødden. Vi kjemper for å redde liv til det ytterste. Det er bare så vidt gamle får lov til å dø i vårt moderne samfunn. Selv om dette er det mest naturlige i verden.

Som en ivrig Facebook bruker har jeg fått med meg artikkelen xxxx av xxx om døden. Godt skrevet og veldig sant. Annbefaler alle til å lese denne. Spesielt de som ikke jobber i helsevesenet.

Mange som leser bloggen min har fått med seg at jeg er sykepleier. Dødden er en del av jobben min. Det er ikke få jeg har fulgt den siste tiden. Både pasienter og pårørende har fått min støtte og trøst. Og jeg har med tiden blitt klar over at døden kommer i mange former og på ulike måter. Den kan være en kamp eller ett lettelsens sukk. Men ender alltid i fred, og det er en stor trøst.

Gjennom jobben har jeg vært heldig å få gått på kurs i palliativ pleie. I dagligtalen vil dette si pleie av mennesker som nærmer seg livets slutt. På kursene lærer vi om hvordan døds prosessen påvirker kroppen og hvordan vi skal gjøre denne overgangen mest mulig fredelig og smertefri. Vi har klare rettningslinjer for hvordan vi skal på best måte hjelpe den døende. Ikke med å forkorte livet, men gjøre overgangen lettest mulig. Når det gjelder smertelindring, demping av angst, hjelp med å forebygge problemer når kroppen er i ferd med å stenge av.

Det er forståelig at pårørende helst vil at deres kjære helst skal leve til de er 200 år. Og at døden ofte kommer for fort. At de blir forvirret over måten vi velger å ivareta pasienten den siste tiden. Det rådet jeg kan gi er at dere må spørre hvis dere lurer på noe, eller gi beskjed om dere føler at pleien som blir gitt ikke er god nok. Selv om spørsmålene skulle dukke opp senere, så er det bare å ta en telefon.

Mitt håp er at ingen av de som opplever å miste noen de er glad i her på avdelingen vår, skal stå igjen med frykt for at det ikke ble gjort nok for den som har gått bort. Jeg ønsker at de til tross for at det er en trist begivenhet, skal kunne finne ro i at deres kjære har blitt tatt vare på så godt som overhode mulig. Og at de har blitt litt tryggere i sitt møte med døden.

Noen spørsmål jeg ofte har fått gjennom årene er om pasienten har smerter, hvorfor han ikke får veske og ernæring tilført og om han vet at pårørende er tilstede.

Vi gir medisiner som skal lindre både smerter og kvalme. Disse gir vi både til de som kan gi beskjed om at de har ubehag, men også til de som ikke kan si ifra om de opplever ubehag. Ingen skal lide unødig. Ofte kan vi gi medikamenter for å dempe angst. Samtidig er vi til stede hos pasienten hele den siste tiden. For å gi trøst og støtte. En hånd å holde i kan ofte være den beste medisin. En lovnad om at vi skal være der til alt er over. Jeg kan ikke gå inn i døden for pasienten, men jeg kan være der for å gi et snev av trygghet.

At vi ikke gir mat og næring har bakgrunn i forskning og vår forståelse av døds prosessen. En dyktig kreft lege sa en gang under ett kurs "Vi dør ikke fordi vi slutter å spise, vi slutter å spise fordi vi skal dø".
Mange av de pasientene som har vært i stand til å snakke den siste tiden har sagt at de føler ikke sult eller tørste. De har ikke noe ønske eller trang til å ta til seg næring. Dette er en del av kroppens forberedelse på å dø. Den vil ikke være i stand til å bruke den næringen vi prøver å gi. Spesielt forsiktig er vi når det gjelder å gi veske. Når hjertet svikter vil pasienten ha økt risiko for å få veske presset ut fra blodet og ut i kroppen. Noe som kan gi hevelse og smerter, eller i verste fall komme ut i lungene og gi puste problemer. Det samme kan skje når nyrene slutter å virke.
Om en pasient gir uttrykk for sult eller tørste får han eller hun det som måtte ønskes, så langt det er fysisk mulig å skaffe det til veie. Hvis da det ikke er noe fare ved å gi ting. Som hvis en pasient har problemer med å svelge. Da vil vi ikke gi drikke, men fukte munnen og henge opp veske for å lindre tørste. Stell og fukting av munn vill alltid bli gjort, om ikke pasienten motsetter seg dette.

Jeg kan ikke med sikkerhet si om jeg vet at pasienten merker at det er mennesker tilstede på dødsleiet. Antakeligvis vil vi aldri med sikkerhet få vite svaret på dette. Noen mener det siste en mister er hørselen. Derfor oppmuntrer jeg pårørende å snakke til sin kjære, helt frem til alt er over. Om jeg er den som sitter ved sengen, fordi pårørende ikke rekker frem, eller ikke har muligheten til å komme, snakker jeg bestandig med rolig stemme med den døende. Noe jeg ikke er alene om. Ingen skal behøve å dø ensom og alene, med en følelse av at ingen bryr seg. For vi bryr oss, vi som prøver å gjøre døden lettest mulig.

Jeg vet at døden er skremmende, og ukjent for de fleste. At savnet ikke blir borte og sorgen ikke blir mindre av det jeg skriver. Jeg håper bare at jeg kan inngi litt trygghet til de som måtte møte døden på sykehuset, eller på sykehjem.