Den siste uken har jeg vært syk. En stri forkjølelse sank nedover og satte seg i lungene. 
Du vei du burde komme deg til legen når dine pasienter begynner å synes synd på deg. Detter ev av de sykeste syke vi har. Det sier litt. Så tuslet til legen og kom ut med et arsenal av medisiner. Og et stort håp om at dette skulle bli kortvarig.
For å si det sånn når lungene har fått fobi mot luft og kroppen skriker etter luft, har en ett stort problem. I tillegg holdt jeg på å hoste opp lungene med jevne mellomrom. Cosylan lindret litt men ikke mye.
Ble noen dager på sofaen med House MD maraton, Kindle og PC. Og en katt som så ut til å elske å ha meg hjemme masse. Takket være Kleenex balsam er nesen enda ganske hel. Husarbeid fikk stå, (huset ser ille ut) og kosedressen ble velbrukt. Fire dager med avslapping ble det på meg. Så var det tilbake på jobb.
Ikke en god ide. Har hveset og hostet meg gjennom en helgevakt. Ingen var særlig happy for å ha meg på jobb. Lite folk på og en sykepleier som ikke greier å yte 100% går utover de andre. Dessverre jeg beklager...
I tillegg til at jeg var syk kom bivirkningen til antibiotikaen snikende. Hadde øresus som durte som en middels flymotor i hodet mitt, munnen smakte som noe ekkelt gammelt rustent metall og magen protesterte bare jeg tenkte på mat. Det hele ente med at en av legene jeg jobber med kommanderte meg til å kontakte legen min for å få en ny sykemelding. Får ikke vise meg på jobb en stund.
Så nå når jeg går inn i min andre uke som syk, håper jeg å få sykemelding slik at jeg kan reise hjem til familien for å få god pleie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar