Nesting modus

Plutselig skal to husholdninger bli til en. Etter å ha hatt tidvis panikk ved tanken på å flytte sammen med noen, har jeg nå gått over til å glede meg. Grunnen til panikken er at jeg har bod alene i ca 10 år, og har opparbeidet meg ett helt arsenal av singel nykker.

Merkelig nok har jeg funnet ut at egentid er oppskrytt. Begynner å kjede meg mens jeg venter på at min kjære skal komme ”hjem”. Ganske morsomt egentlig siden jeg vanligvis elsker å bruke tiden på bare meg selv.

Etter at jeg kom over alle katastrofe tankene mine. De om at han kom til å bli lei av meg, eller ikke holde ut mine litt små sære vaner. Så kan jeg nesten ikke vente til vi setter nøkkelen i en leilighet vi kan kalle vårt felles hjem.

Kan nesten ikke vente til å gjøre det hjemmekoselig for oss. Heldigvis har han ingenting imot duftlys samlingen min. Dessuten blir det bedre når vi kan bruke hans store TV, slik at han slipper å se nyhetene på det lille nurket mitt. Skal også bli herlig å lage middag sammen uten at han knurrer over tilstanden på stekepannene mine.

Blir spennende å finne ut hvilken stil vi skal ha, når det blir en salig blanding av drage ting, smykker, middelalder krigsbilde og en hel haug jente stash.