En påminnelse om det verste som har hendt deg?

En venninne av meg la i kveld ut en artikkel hun har funnet, hvor en KRF politiker mener at voldtatte ikke burde ta abort hvis de blir gravide som følge av denne handlingen. Som ventet har denne uttalelsen satt sinnene i kok.

Ingen må for all del tro at jeg er for abort. Det er jeg ikke, men ser at det er ting som gjør det vanskelig å fullføre ett svangerskap og så ta vare på barnet i etterkant.

Spesiell forståelse har jeg for de jenter som har blitt utsatt for incest eller voldtekt og som velger å avslutte ett evt svangerskap. Både på grunn av de fysiske og psykiske påkjenningene de går gjennom.
Bedre å ta og avslutte enn å måtte ta vare på ett barn som minner deg om det vondeste som noen gang har skjedd deg. Kanskje barnet minner om den som ødela livet ditt? Alle barn har rett til å bli elsket, men for et barn unnfanget i smerte og sorg, kan det være vanskelig å bli elsket av den som har blitt såret på denne grufulle måten.
For hva skal en si når barnet spør etter sin far. Eller om barnet får høre av ubetenksomme mennesker i omgangskretsen (det finnes mange av dem), at han eller hun er ett resultat av at deres mor har blitt missbrukt og krenket.

Disse jentene bør få støtte til å ta makten over egen kropp tilbake, og velge selv hva de vill gjøre. Om de vil ta abort eller velge å få barnet må være deres valg. Og ingen av disse valgene bør demoniseres eller bli sett ned på. I den situasjonen de har vært gjennom har de mistet følelsen av eierskap over egen kropp. Dette valget vil i noen grad gi dem tilbake følelsen av å selv bestemme over kroppen igjen.
Leger bør ikke oppmuntre og andre bør ikke fordømme.

Slik jeg ser det er det viktig i denne prosessen at jentene får rådgivning av personell som er vant til å håndtere denne typen situasjoner, og som på en profesjonell måte vise alle alternative muligheter. Om det er abort, adopsjon eller hjelp til å få styrke nok til å bære frem barnet og elske det like mye som det lille nurket fortjener. For barnet selv har ikke bedt om å bli til på denne måten.

Eller kanskje jeg tar helt feil? Har heldigvis aldri vært i denne situasjonen. Bare de som har vært der vil kunne fatte hva som er rett og galt. Vi andre har ikke uttalelses rett.