De siste dagen har nyhetene fått meg til å se rødt.
I gårsdagens dagblad kunne jeg lese at vi sykepleiere var for fokusert på kaffe besøk og trening på SATS. Vi burde heller se verdien av å jobbe mer. Trodde det først måtte være en april spøk, men siden vi snart befinner oss i midten av april fant jeg ut at det ikke kunne være tilfellet.
Er selv sykepleier, og er mer på jobb enn jeg er hjemme. Livet består av jobb, soving og litt spising hvis jeg har energi til å ta meg mat. Sånn er det med de fleste jeg jobber med. De tar ekstravakter og doble skift for å dekke opp vakans. Mange er totalt utslitte og trenger mye mer fri en de har muligheten til. Vi er en av de få yrkesgruppene hvor hviletid mellom skift blir ignorert og vi utsetter oss for helsefare ved å jobbe til alle døgnets tider
Med ansvar for liv å helse er det utrolig viktig å være uthvilt og skarp på jobb. Om vi gjør en feil, kan noen dø. Om vi ikke oppdager feil som en lege har gjort, kan noen dø. Om vi ikke greier å oppdage små, nesten usynlige tegn på forverring hos pasientene, kan noen dø. Er det ikke viktig da at vi får fritid til å hente oss inn igjen, slik at vi vil være i stand til gjøre noe for å unngå at noen skal dø unødvendig.
Vi tar oss av mennesker i krise, og ser utrolig mye tragisk som går inn på oss. Vi har ofte ikke tid til å drikke eller gå på toalettet iløpet av en vakt. Mange av oss vil aldri bli gamle i dette yrket, fordi kroppen vår sier stopp etter år med tunge løft og ugunstige arbeids stillinger. På daglig basis risikerer vi fysisk og psykisk vold fra våre pasienter. Blir klaget på, kommandert rundt av folk som tror vi er tjenere og blir kjeftet på av overarbeidende personer som vi skal samarbeide med.
Dette gjelder også alle de fantastiske hjelpepleierne og assistentene som gjør sitt ytterste for å avlaste det arbeidspress vi blir utsatt for daglig.
Burde vi da ikke kunne unne oss en tur på kafe eller litt tid med familie for de som har tid til å skaffe seg det? For alle andre er det akseptert med litt tid utenfor jobben.
En annen ting som omtrent fikk meg til å gå i taket var en uttalelse i Dagbladet fra en fastlege om at overfalls voldtekter kunne vært unngått om jenter hadde vært mer forsiktige.
????????????????????????????????????????????????????????????????????????
For å få det på det rene. Dette er når en jente blir angrepet av en anonym person helt tilfeldig. Enten det er en som har fulgt etter henne hjem, eller en som har stått klar til å gripe første og beste som måtte komme forbi. Ikke når en jente har flørtet med en gutt å blitt med han hjem (ikke at det gjør voldtekten til jentas feil). Vi vet vi skal holde sammen når vi er på byen, og når vi reiser hjem. Men vi kan ikke være sammen 100% av tiden vi beveger oss utenfor døren vår.
Jenter blir overfalt på vei fra buss på vanlige hverdager, når de kommer fra jobb eller venner, eller butikk for den saks skyld. Overfalls mannen tar neppe en alkotest på jentene for å finne ut om de er fulle nok til å bli angrepet. Hvordan beskytte seg mot dette?
Skal vi slutte å bevege oss ute etter 16 på ettermiddagen, uten mannlig følge? Jobber seinvakter og beveger meg da ute på kveldstid. Har ikke økonomi til å ta TAXI hjem fra jobb flere ganger i uka. Da er bussen eneste alternativet. Har noen minutter å gå fra bussholdeplassen, og er klar over at den lille turen kan være langt fra trygg. Heldigvis bor jeg i en by hvor det ikke har vært rene ville vesten slik som i hovedstaden i helgen.
Vet om en jente som har blitt angrepet på vei fra jobb, ikledd hettegenser og jeans. Ingen alkohol var involvert og dette var tidlig kveld på en hverdag. Ingen risikofaktorer var tilstede. Hva hadde hun gjort feil? Annet en å leve et normalt liv.
Ingenting rettferdiggjør at jenter skal bli overfalt, om så vi går nakne og har en promille som er på grensen til intox. Vi burde allikevel kunne føle oss trygge. Og om vi skulle oppleve marerittet så skal ikke såkalte eksperter komme å si at det var noe vi kunne gjort annerledes. For i disse tilfellene er det ikke noe vi kunne gjort. Annet enn å bure oss inne bak låste dører, og bare gå ut med mannlig følge til beskyttelse.
To personer har fått sinnene i kok hos flere en meg. Hadde vi fått disse personene sammen ville vell løsningen bli at vi jenter burde jobbe så mye at vi ikke hadde trengt å reise hjem fra jobb, og dermed ikke risikere å bli voldtatt på vei hjem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar