I like my Coffe the way I like my menn....

Dark, sweet and hot  ;)

For de som kjenner meg godt er det ingen hemmelighet at jeg elsker kaffe. Da jeg gikk på ungdoms skolen sverget jeg på at jeg ikke skulle bli en del av den kaffedrikkende horde. Ah... ungdommens dårskap.
Etter som årene har gått har jeg utviklet meg til en ekte kaffe kjærring. Dog med en litt mer innviklet smak en mine forgjengere.

Første gang jeg drakk en kopp av noe kaffelignende, var en dispenser capuchino i Auswich. En ren dyd av nødvendighet siden det var iskaldt og det føltes som jeg skulle fryse ihjel. Skal si det varmet. Vanlig kaffe kom inn i livet mitt da jeg hadde sagt ja til å ha en ukjent jente boende hos meg en uke. Kjemien mellom oss var super, og vi brukte mesteparten av nettene til å snakke i steden for å sove. For å greier en hverdag på skolebenken var det ikke få kopper kaffe som ble drukket. Dermed var jeg igang.En ny kjærlighet ble født.

På høyskolen fikk jeg en bestevenninne som var om mulig verre en meg. Hun kunne fortelle at hun hadde begynt å drikke kaffe da han var 5år. En såkalt barnekaffe, som man kunne kjøpe i hennes hjemland. I løpet av et besøk kunne det bli båre 6 og 8 krus. HVER.

I dag fant jeg ut at jeg skulle ladde opp til nok en nattevakt med arabisk kaffe. Sterk søt og varm. Helt herlig. Har til og med spesiell kanne til å koke den i. Krisen oppst da jeg oppdaget at jeg var tom for den spesielle finmalte kaffen. Ser at jeg må på handling snart.

Ble i steden en trippel Espresso på meg. Av pulver som blandes med vann. Og sukker, så klart. Har både espresso, vanlig kaffe og koffeinfri i pulver versjon. Her skal det sikres på alle fronter. Genialt om morgenen når øynene omtrent trenger fyrstikker for å holde seg åpne.

Har også kaffetrakter som brukes når jeg har besøk. Ikke så mye i bruk ellers siden jeg bor alene. Det vil si, når jeg var student og skulle skrive oppgave var det ingen problem å tømme en hel kanne alene. Nespresso maskinen min er nok den jeg bruker mest når jeg er alene. Da jeg kjøpte den ble det drukket uhorvelige mengder det første døgnet. Noe som resulterte i svært ren leilighet.

Må heller ikke glemme min kjære bialetti moca kanne, som var det første kaffe lagings verktøyet jeg eide. Kjøpte den mens jeg enda bodde hjemme hos moren min. Senere har jeg funnet ut at den er en design ting. Noe som er litt kult. Vellbrukt og elsket har jeg den enda. Håper den vil vare i mange år til.

Etter jeg leste at kaffe virker forebyggende på Parkinson sykdom har jeg sluttet å ha dårlig samvittighet for mitt daglige konsum. Nå er første kopp på jobb drukket, og natten er lang. Tror jammen jeg skal hente påfyll...