Og plutselig var jeg på havets bunn.

"Hei er du en dykker? Du ser ut som en dykker" Spørsmålet kommer fra en svær mørk mann som smiler ned til meg, der jeg sitter på en solseng på en strand ved Rødehavet. Med tanke på at jeg hadde ett par svømmeføtter slengt opp på nabo solsengen, og en snorkel stikker opp fra strandvesken min, er det ikke rart han spør. Jeg forteller at jeg ikke enda er en dykker, man at jeg planlegger å lære meg det. Jeg hadde allerede begynt å lese på teorien. Dette var mitt første møte med mannen som skulle få nesten hele min tid og min oppmerksomhet under ferien min i Egypt.

Da jeg og venninnen min bestemte oss for at vi skulle dra til Egypt, snakket vi samtidig om at jeg skulle kanskje prøve meg på dykking. Hun er en ivrig dykker, og håpte på at jeg også skulle bli bitt av basillen. Dermed hadde benyttet hun anledningen under sin siste ferie til å avtale med denne mannen at han skulle være min instruktør hvis jeg bestemte meg for å dykke.

Etter dette gikk alt slag i slag. Samme ettermiddag hadde jeg min første basseng trening sammen med to andre jenter og min første teori undervisning.
Basseng treningen gikk ikke noe særlig bra. Først fikk jeg for lite vekt, slik at jeg ikke kom meg ned. Samt att dykkevesten var for stor, og oksygen tanken fikk meg ut av balanse når vi var på overflaten.
Litt start problemer kan alle ha. Selve treningen var bra, og gøy. Lærte ulike teknikker og ferdigheter vi kom til å trenge dagen etter da vi skulle ned på havbunnen for første gang. I teori timen ble jeg alene. De to andre hadde allerede sett videoen. Med bare to feil på første teori testen ble jeg godkjent for dykk. Allerede neste morgen skulle det skje. Det skulle vise seg at jeg hadde sovet lenge for siste gang denne ferien.

Klokken nærmet seg åtte på morgenen da jeg kom ned til stranden. Nervøs og skjelven. Syntes basseng treningen dagen før hadde vært katastrofal, og nå skulle jeg ut i det store blå. Hossam fortalte meg at jeg skulle være hans buddy under dykket. De to andre jentene var venninner  og hun ene hadde dykker erfaring slik at hun kunne passe litt på den andre. Dessuten mente han det ville gå bra for meg om han måtte forlate litt for å passe de andre. I følge han hadde jeg ikke vært så ille dagen før, som jeg hadde trodd. 

Da vi kom i bannet var første oppgave å komme ned. Igjen hadde jeg fått for lite vekter, men denne gangen fik jeg mer vekter ganske fort. Følelsen av å kunne puste fritt etter at vannet hadde lukket seg over meg var uvirkelig. Endelig var jeg kommet ned i den fantastiske verdenen jeg til nå bare hadde sett fra overflaten.

Lille blå

Nemo

Etter å ha gjort endel øvelser under vann skulle vi svømme litt rundt. Klossete og med endel små uhell beveget vi oss rundt. Verdens mest fantastiske følelse. Første dykk gjorde meg som besatt, og jeg tok hvert ett kurs de kunne tilby meg. Og med verdens snilleste mest trygge og tålmodige dykkeinstruktør Hossam  ble en noe skummel, men også fantastisk opplevelse til den beste uken av mitt liv.

Nå er jeg Padi open water diver og jeg har godkjennelse for å bruke Nitox (oksygen beriket luft). Kan nesten ikke vente til jeg igjen befinner meg ved Rødehavets bredder. Klar til å dykke ned ved mitt elskede temple reef.