September har både vært en lang måned, og en måned jeg enda ikke kan fatte er over. Har hatt det hektisk med kurs og reiser. Samt masse opplevelser i forbindelse med dette.
Som vanlig velger jeg å starte med sminke favorittene. Jeg har hatt endel utskifting av farger og lignende med tanke på at vi nå har gått inn i høsten. Gamle høst favoritter er hentet frem og noen nye er komet til.
En stor favoritt er min nye MAC palett. Kommer ikke så mye inn på denne her siden jeg har laget ett innlegg basert på bare denne, hvor jeg forteller om fargene og hva jeg liker med den. Det blir antagelig neste innlegg jeg poster
En nydelig rød med shimmer. Høst og rødlakkerte lanker hører sammen. Og denne fargen er helt nydelig. Føler meg klassisk og vellpolert med denne på. Har brukt den når jeg har hold eller vært på kurs for å virke mer profesjonell, en jeg ville med andre mer "der ute farger".
Mine nye Makeupstore farger.
Spesielt Ashes, en nydelig grå farge og Fade som fremhever øyenfargen min på en fantastisk måte. De får meg til å se ut som jeg har en petroliums farge på øynene mine. Disse fargene er veldig pigmenterte, lette og blende og sitter godt.
En uvanlig favoritt er favoritt godter. Men denne måneden har jeg hatt dilla på Moshi monsters.
Disse er gele godt uten masse tilsettnings stoffer. Kjempegode, og en perfekt liten pose, slik at en ikke får dårlig samvittighet når en spiser opp alle.
Yankeestore Kitchen spice
På Internett siden til Yankeestore beskrives den som en moderne blanding av søt appelsin, ingefær, nellik og kanel. En ny vri på favorittene fra spiskammerset.
Høst betyr lystid. Og jeg fryder meg over at jeg igjen kan plukke frem de krydrette duftlysene mine. Elsker denne krydrette blandingen som for meg lukter sterkt av hjemmekos. Og litt jul. Lukten er sterk nok til å spre seg i hele stuen, men ikke så sterk at det blir overveldende.
En genial tv serie jeg har oppdaget er Dexter
Serien er ganske merkelig med tanke på at helten er en som egentlig ikke burde være en helt. Han er en følelsesløs psykopatisk seriemorder, som heldigvis hadde en god læremester i sin adoptiv far. Uten den påvirkningen ville han virkelig vært det monsteret han kaller seg selv. På en merkelig måte begynner en å sympatisere med han, selv om det siste han vil ha er seerens sympati. Gleder meg veldig til å se fortsettelsen.
Det er plomme tid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar